Svedjing

Svedjing (fi Huuhta) er en jordbruksmåte som går ut på å hogge granskogen og brenne den for så og så rug i asken.

Skogfinnene forflyttet seg langs det store barskogsbeltet. Barskogsbeltet strekker seg fra Russland i øst til fjellene i Telemark i vest. Granskogen hadde en sur og næringsrik jord, som når den ble brent, ga rugen gode vekstvilkår. Storsvedjing krevde mange i arbeid og det var ofte flere familier og løsfinner som jobbet sammen om svedjene. Skogen ble hogget tidlig på våren, fallet fikk så tørke i ett eller to år før det rundt midtsommer det tredje året ble antent. Askelaget skal brenne totalt. Ifølge Kalevala «skal det brenne så heftig at selv steinen brenner opp». Da unngår man at rugen får konkurrere med andre vekster om næringen i jorden. Når asken hadde blitt avkjølt nok, sådde man svedjerugen, ca et korn pr neversko eller 3 kønn under kalvskinnet. På høsten beitet husdyrene ned stråene som kom opp og året etter vokste det opptil 40 nye strå opp på hver tue. Stråene kunne bli opp til 2 meter høye og ga i gode år mer enn 100 fold. Vanlige kornåkre ga til sammenligning 4 til 8 fold tilbake. Ofte sa man at avlingene i en 9 års periode besto av 3 topp år, 3 middels år og 3 svarte år.

Storhesje

Rugen ble ofte tørket på storhesjer ute i skogen, før de tok den hjem til tørkeria. I Tørberget på Trysil Finnskog er det satt opp en kopi av en storhesje.

Sammen med rugen ble det ofte dyrket svedjeneper. Rødlig i fargen, med smak som minner om kålrot.
Ulempen med svedjing var at man bare fikk en til to innhøstinger på samme sted, deretter ble svedjene benyttet til beitemarker og vinterfôr.

Ved siden av svedjingen var husdyrhold den største næringen. Antall voksende svedjefall ga rikelig med gress, noe som førte til at skogfinnene ofte hadde mye buskap. I mange tilfeller hadde de flere kuer enn bøndene i de norske og svenske bygdene hadde.
I et skifte etter Gjertrud Andersdatter Purainen fra Risberget i Våler Finnskog, ser vi at gården eide 166 dyr, hvorav et 40-talls storfe. Dette ga mengder med gjødsel og gode muligheter for tradisjonell avling.