Skogfinner

Foto: Søre Trysil Historielag

Skogfinnene er en av fem nasjonale minoriteter i Norge og har vært det siden Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter i 1998.

Skogfinnene kom østfra over Karelske neset og bosatte seg i Savolax i den østre delen av det som i dag er Finland. Fra 1200 tallet til 1809 lå Finland i det Svenske «riket». De drev den arealkrevende jordbruksformen svedjing. Mangelen på svedjemarker førte til at skogfinnene migrerte østover langs barskogsbeltet i andre halvdel av 1500 tallet. Først til mellomsverige og så videre til Norge. De første svenske skogfinnene hadde statens støtte til å bygge og svedje, og den svenske kongen lokket med skattefrie år for nyrydderne, men mot midten av 1600 tallet endret dette seg. Dette var en av årsakene til den økende forflyttingen mot Värmland og Norge.

Finnebosetningen i Norge startet omkring 1640 og ble avsluttet en generasjon senere i 1670. I årene etter 1670 handlet det om fortetting innenfor de etablerte områdene. Svært få av finnene i Norge var født i Finland, bare et titalls av de 1200 skogfinnene som ble registrert i Finnemanntallet i 1686 oppga dette. Resten var født i Sverige.

Finnene slo seg ned over store deler av østlandsområdet - langs svenskegrensen fra nordre Østfold til Trysil, men også så langt vest som Hadeland og Drammens-området. Migrasjonen sluttet der barskogsbeltet stopper opp. I områdene langs grensen, som etter hvert ble kalt Finnskogene, ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig at språket enkelte steder var i bruk helt til midten av 1900-tallet.